HVITE LØGNER

Er dagens hvite fargepalett representativ for Stavangers historie? Min diplomoppgave tar utgangspunkt i en profesjonell interesse og et personlig engasjement for Stavangers historiske trehusbebyggelse og dens fargebruk. Jeg har gjennomført en omfattende fargeundersøkelse av husene i verneområdet Gamle Stavanger. Målet har vært å avdekke hvilke farger som tidligere preget byen, før titanhvitt inntok markedet – et norsk pigment som har endret verdens fargebilde siden det ble oppfunnet på tidlig 1900-tallet.

Stavanger har historisk vært en arbeiderby, mens hvit maling var både kostbar og forbundet med status. Gjennom systematiske fargetrapper og analyser av malingslag fremkommer det at byen tidligere hadde et langt mer fargerikt uttrykk enn dagens fremstilling antyder. Jordfarger, grønntoner og varme okernyanser var utbredt. Mine funn utfordrer den etablerte forestillingen om Stavanger som «den hvite byen», og peker på hvordan denne fortellingen er et resultat av økonomiske, estetiske og sosiale krefter.

Gamle Stavanger ble reddet fra sanering på 1950-tallet og underlagt vernebestemmelser. Vernet innebar imidlertid en tilbakeføring til et idealisert og ofte hvitmalt uttrykk, snarere enn en autentisk gjengivelse av tidligere tilstander. Jeg forsøker å belyse hvordan hvitfargen har fått kulturell og symbolsk makt, og hvordan dette har påvirket både boligeiere og byens visuelle identitet.

Oppgaven løfter frem fargens rolle som kulturhistorisk forteller. Samtidig reises spørsmålet om hvilke narrativer vi velger å videreføre gjennom vår forvaltning og formidling. Stavanger har ikke alltid vært hvit. Det skjuler seg en spennende og fargerik historie under det hvite sløret.